Les moes (months)

FRENCH ENGLISH WALLOON
janvier January djanvî
février February fevrî
mars March måss
avril April avri
mai May may
juin June djun
juillet July djulete
août August awousse
septembre September setimbe
octobre October octôbe
novembre November nôvimbe
décembre December decimbe

NB: les noms de mois s'utilisent avec la préposition "di".
NB: Month names are used with preposition "di"

ex.: nos estans ådjoûrdu li cénk *di* fevrî = Nous sommes le 5 février. Today is 5 Feb.


Les djoûs del samwinne (days of the week)

Monday londi
Tuesday mårdi
Wednesday mierkidi (ancient form: dimièrk - maybe still used in Wisconsin?)
Thursday djûdi / djouwèdi
Friday vénrdi
Saturday semdi
Sunday dîmegne

Moumints del djournêye (moments of the day)

dawn ene aireu, ene aire do djoû, ene pikete (do djoû)
morning matén, divant doze eures
noon nonne, doze eures (= 12 o'clock) (and, yes, the English "noon" and the Walloon "nonne" have the same origin: it was the ninth hour for monks, in days of yore when men were men and did get up a bit earlier than we do)
afternoon après-nonne
end of afternoon vesprêye
evening al nute /nêt, del swereye, del shîjhe, al breune
dusk anuti
night ene nute / nêt
at ... / in the ... di l' après-nonne, al nute, del nute...

Dire l' eure (telling the time)

it's nine am il est noûv eures (do matén)
it's five past nine il est noûv eures et cénk
ten past nine noûv eures et dîjh
a quarter past nine noûv eures et cwårt / on cwårt
twenty min. past nine noûv eures et vint
twenty-five min. past nine noûve eure (èt) vint-cénk
half ten noûv eures et dmey / li dmey di dîjh
a quarter to ten dîjh eures moens l' cwårt / li cwårt
second ene segonde
minute ene munute
hour ene eûre
day on djoû, ene djournêye
week ene samwinne
month on moes
year ene anêye
century on sieke


Ahessåvès hårdêyes -- Usefull links